flate
Norsk
redigerSubstantiv
redigerflate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- flat mark
- flatt felt, flatt område
- Hele leiligheten er på én flate.
- ytterste eller øverste delen av noe
- (geometri, topologi) et todimensjonalt mangfold; et todimensjonalt, geometrisk objekt, kan beskrive overflaten til tredimensjonale objekter
- areal, område med todimensjonal utstrekning
- Øya har en flate på 450 m2.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein flate | flaten | flatar | flatane | (nynorsk) |
flate | flaten | flater | flatene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
rediger- (i geometri/topologi) overflate
Avledede termer
redigerytterste eller øvrste del av noe
geometri/topologi
- andregradsflate
- flategeometri
- kjegleflate
- kuleflate
- minimalflate
- overflate
- Riemannflate
- rotasjonsflate
- sadelflate
- sylinderflate
areal
Oversettelser
rediger
areal — se areal
Verb
redigerflate (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å gjøre flat
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å flate, flata | flatar | flata | har flata | flat, flate, flata | flatande | flatast | (nynorsk)
|
å flate | flater | flata | har flata | flat | flatende | flates | (bokmål)
|
å flate | flater | flatet | har flatet | flat | flatende | flates | (bokmål/riksmål) |
Avledede termer
rediger
Adjektiv
redigerflate
- bøyningsform av flat
Svensk
redigerAdjektiv
redigerflate
- bøyningsform av flat