NorskRediger

SubstantivRediger

objekt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
  2. (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.
    I tysk grammatikk skiller man ofte mellom direkte og indirekte objekt, en forskjell man stort sett ikke merker i norsk.
  3. Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.

EtymologiRediger

Fra latin, av objicere («kaste», «sette noe foran en»)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
objekt objektet objekter objektene (bokmål/riksmål)
objekt objektet objekt objekta (bokmål/riksmål)
eit objekt objektet objekt objekta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

SlovenskRediger

SubstantivRediger

objekt

  1. objekt

GrammatikkRediger

entall totall flertall
nominativ objekt objekta objekti
genitiv objekta objektov objektov
dativ objektu objektoma objektom
akkusativ objekt objekta objekte
lokativ objektu objektih objektih
instrumentalis objektom objektoma objekti

UttaleRediger

IPA: [ɔbˈjeːkt]

Beslektede termerRediger

objekten, objektiven