Åpne hovedmenyen

NorskRediger

Substantiv 1Rediger

ting m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. vanlig fyllord for ubestemt gjenstand, sak, greie
  2. opplegg, det som gjelder eller anbefales
    • Hjelp deg selv, er tingen!
      Det har jeg av fuglen lært.
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett substaantiv hankjønn (uten ubestemt flertall))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ting tingen ting tinga (nynorsk)
en ting tingen ting tinga (bokmål)
en ting tingen ting tingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

OversettelserRediger

Substantiv 2Rediger

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

ting n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
  2. stedet man brukte å gjøre dette på

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ting tinget ting tingene (bokmål/riksmål)
ting tinget ting tinga (bokmål)
eit ting tinget ting tinga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

ting

  1. bøyningsform av tinge

DanskRediger

SubstantivRediger

ting

  1. ting (alle betydninger)



SvenskRediger

SubstantivRediger

ting

  1. ting (alle betydninger)