tinge
Norsk
redigerVerb
redigertinge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre forhåndsavtale (for å sikre seg en vare/tjeneste)
- Eg har tinga rom på hotellet.
- forhandle
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tinge, tinga | tingar | tinga | har tinga | ting, tinge, tinga | tingande | tingast | (nynorsk)
|
å tinge | tinger | tinga | har tinga | ting | tingende | tinges | (bokmål)
|
å tinge | tinger | tinget | har tinget | ting | tingende | tinges | (bokmål/riksmål) |