forhandle
Norsk
redigerSubstantiv
redigerforhandle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- handle med/selge varer (vanligvis produsert av andre)
- diskutere med noen for å finne en løsning de berørte parter kan godta
Uttale
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å forhandle, forhandla | forhandlar | forhandla | har forhandla | forhandl, forhandle, forhandla | forhandlande | forhandlast | (nynorsk)
|
å forhandle | forhandler | forhandla | har forhandla | forhandl | forhandlende | forhandles | (bokmål)
|
å forhandle | forhandler | forhandlet | har forhandlet | forhandl | forhandlende | forhandles | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerselge
prøve å komme til enighet
Referanser
rediger- «forhandle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «forhandle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).