greie
Norsk rediger
Substantiv rediger
greie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Gjenstand man ikke helt kan eller husker navnet på
- Har du den greia man kan koble pc-en til tv-en med?
- Ubestemt situasjon, abstrakt beskrivelse av noe som skjer
- Delvis fordi hun er forbannet på Da5id og de andre hackerne, som aldri satte pris på innsatsen hennes, men også fordi hun har bestemt seg for at hele greia bare er tull. – Snow Crash, Neal Stephenson
- Delvis fordi hun er forbannet på Da5id og de andre hackerne, som aldri satte pris på innsatsen hennes, men også fordi hun har bestemt seg for at hele greia bare er tull.
- (dagligdags) Handling eller situasjon, mulig problem eller dilemma
- Hva er greia med at han aldri blir med ut lenger?
- Ting man har interesse for og/eller mestrer
- Hun så usikker ut, og sa «Du har ikke vært på noen av klassefestene.» «Det er ikke helt min greie.» – Min søsters grav, Robert Dugoni
- Hun så usikker ut, og sa «Du har ikke vært på noen av klassefestene.» «Det er ikke helt min greie.»
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei greie | greia | greier | greiene | (bokmål/nynorsk) |
greie | greien | greier | greiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
gjenstand
Verb rediger
greie (bokmål/riksmål/nynorsk)
greie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å greie | greier | greide | har greid | grei | greiende | greies | (bokmål/riksmål) |
å greie | greier | greidde | har greidd | grei, greie | greiande | greiast | (nynorsk) |
har greitt | (nynorsk) |
Oversettelser rediger
ha evner eller ork til å gjøre noe
Synonymer rediger
Verb 2 rediger
greie eller greie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning; kjemme.
Andre former rediger
- gre (bokmål/riksmål)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å greie | greier | greide | har greid | grei | greiende | greies | (bokmål/riksmål) |
å greie | greier | greidde | har greidd | grei, greie | greiande | (nynorsk) | |
har greitt | (nynorsk) |
Oversettelser rediger
— se også kjemme
bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning
|
Adjektiv rediger
greie (bokmål/riksmål/nynorsk)
Referanser rediger
- «greie» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «greie» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.