greie
Norsk
redigerSubstantiv
redigergreie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Gjenstand man ikke helt kan eller husker navnet på
- Har du den greia man kan koble pc-en til tv-en med?
- Ubestemt situasjon, abstrakt beskrivelse av noe som skjer
- Delvis fordi hun er forbannet på Da5id og de andre hackerne, som aldri satte pris på innsatsen hennes, men også fordi hun har bestemt seg for at hele greia bare er tull. – Snow Crash, Neal Stephenson
- Delvis fordi hun er forbannet på Da5id og de andre hackerne, som aldri satte pris på innsatsen hennes, men også fordi hun har bestemt seg for at hele greia bare er tull.
- (dagligdags) Handling eller situasjon, mulig problem eller dilemma
- Hva er greia med at han aldri blir med ut lenger?
- Ting man har interesse for og/eller mestrer
- Hun så usikker ut, og sa «Du har ikke vært på noen av klassefestene.» «Det er ikke helt min greie.» – Min søsters grav, Robert Dugoni
- Hun så usikker ut, og sa «Du har ikke vært på noen av klassefestene.» «Det er ikke helt min greie.»
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei greie | greia | greier | greiene | (bokmål/nynorsk) |
greie | greien | greier | greiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigergjenstand
Verb
redigergreie (bokmål/riksmål/nynorsk)
greie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å greie | greier | greide | har greid | grei | greiende | greies | (bokmål/riksmål) |
å greie | greier | greidde | har greidd | grei, greie | greiande | greiast | (nynorsk) |
har greitt | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerha evner eller ork til å gjøre noe
Synonymer
redigerVerb 2
redigergreie eller greie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning; kjemme.
Andre former
rediger- gre (bokmål/riksmål)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å greie | greier | greide | har greid | grei | greiende | greies | (bokmål/riksmål) |
å greie | greier | greidde | har greidd | grei, greie | greiande | (nynorsk) | |
har greitt | (nynorsk) |
Oversettelser
rediger
— se også kjemme
bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning
|
Adjektiv
redigergreie (bokmål/riksmål/nynorsk)
Referanser
rediger- «greie» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «greie» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.