grei
Norsk
redigerAdjektiv
redigergrei (bokmål/riksmål/nynorsk)
- enkel
- omgjengelig
- (gjerne som et understatement) med bare så vidt tilstrekkelige egenskaper til å kunne brukes
- Vinen var vel helt grei.
- Kjøp med deg noen greie arbeidshansker som vi kan kaste etterpå.
Synonymer
rediger(enkel) lettfattelig
(omgjengelig) ok, real
(såvidt god nok) ok
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett (bokmål/riksmål) og uregelrett (nynorsk): dobbelt t i intetkjønn) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
grei | grei | greit | greie | greie | (bokmål/riksmål) |
grei | grei | greitt | greie | greie | (nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
grei | greiere | greiest | (bokmål/riksmål) |
grei | greiare | greiast | (nynorsk) |
Verb
rediger- bøyningsform av greie