NorskRediger

VerbRediger

klare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre klar, fjerne grums og materie
    Vi har klaret vinen.
    1. (matlaging) (om smør) Skille melkestoffer, vann og smørfett fra hverandre ved å varme opp smør på svak varme.
  2. (overført) gjøre en utydelig problemstilling klar, rede ut, oppklare
    Vi må klare opp i dette.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å klare, klara klarar klara har klara klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)


å klare klarer klara har klara klar klarende klares (bokmål)


å klare klarer klaret har klaret klar klarende klares (bokmål/riksmål)
å klare klarer klarte har klart klar klarende klares (bokmål)

Andre formerRediger

klåre (nynorsk)

OversettelserRediger

SynonymerRediger

rense, filtrere, utrede

EtymologiRediger

Fra adjektivet klar.

Beslektede termerRediger

klar, klarhet, klarsyn

VerbRediger

klare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. få til, mestre
    Dette skal me klare.
    Pappa klarte ikke å åpne boksen.

klare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være tilstrekkelig, av tilstrekkelig mengde
  2. holde i ånde; overleve
    Han klarte seg i tre uker på bare vann.

Faste uttrykkRediger

SynonymerRediger

(mestre) greie, makte, fikse, ordne, mestre
(holde i ånde) greie seg

AntonymRediger

(mestre) feile, mislykkes

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å klare klarer klarte har klart klar klarende klares (bokmål/riksmål)
å klare, klara klarar klara har klara klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)
å klare, klara klarer klarte har klart klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)
å klare, klara klarar klarte har klart klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)

OversettelserRediger

Beslektede termerRediger

klarere