Norsk Rediger

Verb Rediger

klare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre klar, fjerne grums og materie
    Vi har klaret vinen.
    1. (matlaging) (om smør) Skille melkestoffer, vann og smørfett fra hverandre ved å varme opp smør på svak varme.
  2. (overført) gjøre en utydelig problemstilling klar, rede ut, oppklare
    Vi må klare opp i dette.

Grammatikk Rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å klare, klara klarar klara har klara klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)


å klare klarer klara har klara klar klarende klares (bokmål)


å klare klarer klaret har klaret klar klarende klares (bokmål/riksmål)
å klare klarer klarte har klart klar klarende klares (bokmål)

Andre former Rediger

klåre (nynorsk)

Oversettelser Rediger

Synonymer Rediger

rense, filtrere, utrede

Etymologi Rediger

Fra adjektivet klar.

Beslektede termer Rediger

klar, klarhet, klarsyn

Verb Rediger

klare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. få til, mestre
    Dette skal me klare.
    Pappa klarte ikke å åpne boksen.

klare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være tilstrekkelig, av tilstrekkelig mengde
  2. holde i ånde; overleve
    Han klarte seg i tre uker på bare vann.

Faste uttrykk Rediger

Synonymer Rediger

(mestre) greie, makte, fikse, ordne, mestre
(holde i ånde) greie seg

Antonym Rediger

(mestre) feile, mislykkes

Grammatikk Rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å klare klarer klarte har klart klar klarende klares (bokmål/riksmål)
å klare, klara klarar klara har klara klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)
å klare, klara klarer klarte har klart klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)
å klare, klara klarar klarte har klart klar, klare, klara klarande klarast (nynorsk)

Oversettelser Rediger

Beslektede termer Rediger

klarere