klare
Norsk
redigerVerb
redigerklare (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre klar, fjerne grums og materie
- Vi har klaret vinen.
- (overført) gjøre en utydelig problemstilling klar, rede ut, oppklare
- Vi må klare opp i dette.
Andre former
rediger- klåre (nynorsk)
Etymologi
rediger- Fra adjektivet klar.
Uttale
redigerSynonymer
redigerBeslektede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å klare, klara | klarar | klara | har klara | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
å klare | klarer | klara | har klara | klar | klarende | klares | (bokmål) |
å klare | klarer | klaret | har klaret | klar | klarende | klares | (bokmål/riksmål) |
å klare | klarer | klarte | har klart | klar | klarende | klares | (bokmål) |
Oversettelser
redigergjøre klarere
skille smør
|
utrede
Verb
redigerklare (bokmål/riksmål/nynorsk)
klare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- holde i ånde; overleve
- Han klarte seg i tre uker på bare vann.
- være tilstrekkelig, av tilstrekkelig mengde
Etymologi
redigerUttale
redigerFaste uttrykk
redigerSynonymer
redigerAntonym
redigerBeslektede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å klare | klarer | klarte | har klart | klar | klarende | klares | (bokmål/riksmål) |
å klare, klara | klarar | klara | har klara | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
å klare, klara | klarer | klarte | har klart | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
å klare, klara | klarar | klarte | har klart | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigermestre
|
Referanser
rediger- «klare» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «klare» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).