klare
Norsk rediger
Verb rediger
klare (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre klar, fjerne grums og materie
- Vi har klaret vinen.
- (overført) gjøre en utydelig problemstilling klar, rede ut, oppklare
- Vi må klare opp i dette.
Andre former rediger
- klåre (nynorsk)
Etymologi rediger
- Fra adjektivet klar.
Uttale rediger
Synonymer rediger
Beslektede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å klare, klara | klarar | klara | har klara | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk)
|
å klare | klarer | klara | har klara | klar | klarende | klares | (bokmål)
|
å klare | klarer | klaret | har klaret | klar | klarende | klares | (bokmål/riksmål) |
å klare | klarer | klarte | har klart | klar | klarende | klares | (bokmål) |
Oversettelser rediger
gjøre klarere
skille smør
|
utrede
Verb rediger
klare (bokmål/riksmål/nynorsk)
klare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- holde i ånde; overleve
- Han klarte seg i tre uker på bare vann.
- være tilstrekkelig, av tilstrekkelig mengde
Etymologi rediger
Uttale rediger
Faste uttrykk rediger
Synonymer rediger
(mestre) greie, makte, fikse, ordne, mestre
(holde i ånde) greie seg
Antonym rediger
Beslektede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å klare | klarer | klarte | har klart | klar | klarende | klares | (bokmål/riksmål) |
å klare, klara | klarar | klara | har klara | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
å klare, klara | klarer | klarte | har klart | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
å klare, klara | klarar | klarte | har klart | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
Oversettelser rediger
mestre
|
Referanser rediger
- «klare» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «klare» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).