samling
Norsk
redigerSubstantiv
redigersamling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å samle, hente inn noe eller forene
- Kunnskapen om samlingen av Norge har i stor grad vært preget av fremstillingen i Heimskringla.
- det å samles; tilfelle av at flere mennesker har kommet sammen for noe
- kolleksjon, gjenstander eller lignende man har samlet, eller som kommer i et samlet format
- Kielland debuterte i 1879 med Novelletter, ei samling av korte noveller.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en samling | samlingen | samlinger | samlingene | (bokmål/riksmål) |
samling | samlinga | samlinger | samlingene | (bokmål/riksmål) |
ei samling | samlinga | samlingar | samlingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigerdet å samle, hente inn noe
det å samles, komme sammen for noe
kolleksjon
Dansk
redigerSubstantiv
redigersamling c
Svensk
redigerSubstantiv
redigersamling c