geometri

Norsk

Substantiv

Wikipedia

geometri m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (matematikk) (utellelig) Den del av matematikken som tar for seg figurer og forhold i plan og rom.
2. (tellelig) En gjenstands romlige egenskaper

   snøfnuggets geometri

Etymology

Fra geo- + -metri, fra gammelgresk γεωμετρία («geometri, jordmåling»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein geometri	geometrien	geometriar	geometriane	(nynorsk)
en geometri	geometrien	geometrier	geometriene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) geometri	geometrien	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

del av matematikken

dansk: geometri da(da) c engelsk: geometry en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: géométrie fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: geometri sv(sv) c tysk: Geometrie de(de) f

Referanser

• «geometri» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «geometri» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Dansk

Substantiv

geometri c

1. geometri

Etymology

Fra geo- + -metri, fra gammelgresk γεωμετρία («geometri, jordmåling»).

Referanser

• geometri i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

Svensk

Substantiv

geometri c

1. geometri

Etymology

Fra geo- + -metri, fra gammelgresk γεωμετρία («geometri, jordmåling»).

Referanser

• geometri i Svenska Akademiens ordbok