Se også: Du

Norsk rediger

Pronomen rediger

du

  1. personleg pronomen, annan person eintal: tilhøraren
    «skal du ikkje vitje mora di snart», spurde ho han undrande

Ordsoge rediger

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.

Uttale rediger

Grammatikk rediger

Personlig pronomen andre person entall
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
du deg din di ditt dine (bokmål/riksmål/nynorsk)

Refleksive pronomen, se seg


Omsetjingar rediger

Bretonsk rediger

Adjektiv rediger

du

  1. svart (farge)


Dansk rediger

Pronomen rediger

du (objektivt og refleksivt dig, possessivt din)

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)

Se også rediger

Verb rediger

du

  1. duge

Etymologi rediger

Fra norrønt duga

Esperanto rediger

Tallord rediger

du

  1. to

Etymologi rediger

Fra latin duo («to»)


Fransk rediger

Artikkel rediger

du

  1. «til/av den»
  2. delingsartikkel, nyttast om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men omsetjast ofte ikkje til norsk

Etymologi rediger

Satt saman av preposisjonen de («fra», «av») og hankjønnartikkelen le («den», «det»)


Litauisk rediger

Tallord rediger

du

  1. to

Luxembourgisk rediger

Pronomen rediger

du

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)
    Du kom vun Däitschland. - Du kom af Tyskland

Svensk rediger

Pronomen rediger

du

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)

Tysk rediger

Pronomen rediger

du (akkusativ dich, dativ dir, genitiv deiner)

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)

Se også rediger

Walisisk rediger

Adjektiv rediger

du

  1. svart