Se også:  og

NorskRediger

VerbRediger

le (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å lage muntre lyder som reaksjon på noe morsomt
    Det artige opptrinnet fikk ham til å le høyt.

EtymologiRediger

norrønt hlæja, fra urindoeuropeisk *klek-, *kleg- («å rope/skrike»).

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å le ler lo har ledd le leende lees (bokmål/riksmål)
å le ler lo har ledd le leande least (nynorsk)
å le ler lo har lett le leande least (nynorsk)

HyponymerRediger

skratte, gapskratte, flire, humre, fnise, knise

Avledede termerRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

SubstantivRediger

le n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et sted som gir ly for vind og vær
    Huset ligger i le for vinden.
  2. en port i et gjerde
    Han åpnet leet

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
le leet le leene (bokmål/riksmål)
le leet le lea (bokmål)
eit le leet le lea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

skjul, dekning

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



DanskRediger

  Wikipedia på dansk: le – leksikonoppføring

Wikipedia da

SubstantivRediger

le c

  1. ljå (redskap)

VerbRediger

le

  1. le



FranskRediger

UttaleRediger

ArtikkelRediger

le m

  1. bestemt artikkel, entall, hannkjønn

PronomenRediger

le m

  1. ham/den/det



InterlinguaRediger

DeterminativRediger

le

  1. den, det



SvenskRediger

AdjektivRediger

le

  1. ond, ubarmhjertig

VerbRediger

le

  1. smile

Avledede termerRediger

Se ogsåRediger