NorskRediger

VerbRediger

duge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være egnet eller god til noe
  2. være godt nok
    Se også: Google duge (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

EtymologiRediger

Fra norrønt duga. Kognat med tysk taugen. Fra middelhøytysk tougen, tugen, tügen, fra gammelhøytysk tugan; fra urgermansk duganą, fra urindoeuropeisk dʰewgʰ-.


UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å duge duger dugde har dugd dug dugende duges (bokmål/riksmål)
å duge duger dugde har dugd dug, duge dugande (nynorsk)
har dugt (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger