Opprydning: Denne siden trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wiktionary med å forbedre den.
Mangler som er blitt anført: bøyning samt oversettelser må skilles for de ulike betydningene

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bryte av, få noe til å briste (ufrivillig)
    Han brakk greina tvert av.
  2. briste
    Han spente buen så hardt at den brakk.

Etymologi

rediger

Fra nedertysk breken

Faste uttrykk

rediger
  • brekk et bein (i betydningen "lykke til", "tvi tvi", av engelsk break a leg)

Synonymer

rediger

briste, bryte

Beslektede termer

rediger

brekning, brakk

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (sterkt verb i bokmål, regelrett i nynorsk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brekke brekker brakk har brukket brekk brekkende (bokmål/riksmål)
å brekke brekker brekte har brekt brekk, brekke brekkande (nynorsk)

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dempe en farge ved å blande den med en annen farge, bearbeide lin og hamp ved valsing
    på tide å brekke fargene
  2. om sjø: bryte
    det brekket og brøt

brekke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kaste opp, spy
  2. bøye kroppen kraftig forover
    Han brekket seg.

Etymologi

rediger

Fra nedertysk bräken

Synonymer

rediger

farge, fargelegge, bryte, kaste (opp)

Beslektede termer

rediger

brekning

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brekke brekker brekka har brekka brekk brekkende brekkes (bokmål)


å brekke brekker brekket har brekket brekk brekkende brekkes (bokmål/riksmål)


også brekte i pret. og presens perfektum

Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger

brekke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. stor bratt bakke, bratt del av bakke
    hun skled ned brekka

Andre former

rediger

brekka

Etymologi

rediger

Av norrønt brekka, i slekt med ordet brattr, som har gitt opphavt til ordet bratt.

Synonymer

rediger

bakke

Faste uttrykk

rediger
  • midt i bratteste brekka.

Område

rediger

Brukes mest i dialekter

Oversettelser

rediger



Frisisk

rediger

brekke

  1. å brekke, bryte

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger

brekke - ik brek, do/dû brekst, hy/sy brekt, wy/jimme/hja brekke - ik/hy/sy bruts, do/dû brutsest, wy/jimme/hja brutsen