brekke

Norsk

Verb

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bryte av, få noe til å briste (ufrivillig)

   Han brakk greina tvert av.

2. briste

   Han spente buen så hardt at den brakk.

Etymologi

Fra nedertysk breken

Faste uttrykk

• brekk et bein (i betydningen "lykke til", "tvi tvi", av engelsk break a leg)

Synonymer

briste, bryte

Beslektede termer

brekning, brakk

Grammatikk

Bøyning (sterkt verb i bokmål, regelrett i nynorsk)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å brekke	brekker	brakk	har brukket	brekk	brekkende		(bokmål/riksmål)
å brekke	brekker	brekte	har brekt	brekk, brekke	brekkande		(nynorsk)

Oversettelser

bryte

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: break en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: casser fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: breken nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: bryta sv(sv) tysk: brechen de(de)

briste

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: éclater fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: breken nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: romperse es(es), quebrarse es(es) svensk: brista sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Referanser

• «brekke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «brekke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. dempe en farge ved å blande den med en annen farge, bearbeide lin og hamp ved valsing

   på tide å brekke fargene

2. om sjø: bryte

   det brekket og brøt

brekke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. kaste opp, spy
2. bøye kroppen kraftig forover

   Han brekket seg.

Etymologi

Fra nedertysk bräken

Synonymer

farge, fargelegge, bryte, kaste (opp)

Beslektede termer

brekning

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å brekke	brekker	brekka	har brekka	brekk	brekkende	brekkes	(bokmål)
å brekke	brekker	brekket	har brekket	brekk	brekkende	brekkes	(bokmål/riksmål)

også brekte i pret. og presens perfektum

Oversettelser

dempe en farge

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: tint en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: colorier fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: bryta sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

sjøuttrykk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

spy — se kaste opp

Substantiv

brekke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. stor bratt bakke, bratt del av bakke

   hun skled ned brekka

Andre former

brekka

Etymologi

Av norrønt brekka, i slekt med ordet brattr, som har gitt opphavt til ordet bratt.

Synonymer

bakke

Faste uttrykk

• midt i bratteste brekka.

Område

Brukes mest i dialekter

Oversettelser

bratt bakke

engelsk: hill en(en), slope en(en) fransk: colline fr(fr), pente fr(fr) spansk: declive es(es), rasante es(es) tysk: Hang de(de)

---

Frisisk

Verb

brekke

1. å brekke, bryte

Grammatikk

brekke - ik brek, do/dû brekst, hy/sy brekt, wy/jimme/hja brekke - ik/hy/sy bruts, do/dû brutsest, wy/jimme/hja brutsen