bryte
Norsk
redigerVerb
redigerbryte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- dele et sammenhengende, stivt materiale
- få noe til å briste
- Han brøt greina tvers av.
- skade et bein i kroppen
- Han brøt armen.
- fjerne eller overvinne en hindring
- avslutte en tilstand
- Jenta brøyt forlovelsen.
- (sport) drive med bryting
- (sport, om tennis) vinne et game der motstanderen har serven
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [bry:`tə]
Synonymer
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerdele et sammenhengende, stivt materiale
få noe til å briste
skade et bein i kroppen
overvinne en hindring
bedrive idretten bryting
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Referanser
rediger- «bryte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «bryte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.