Norsk rediger

Verb rediger

bryte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dele et sammenhengende, stivt materiale
  2. få noe til å briste
    Han brøt greina tvers av.
  3. skade et bein i kroppen
    Han brøt armen.
  4. fjerne eller overvinne en hindring
    Jeg bryter forseglingen.
    Du har brutt loven.
  5. avslutte en tilstand
    Jenta brøyt forlovelsen.
  6. (sport) drive med bryting
  7. (sport, om tennis) vinne et game der motstanderen har serven

Etymologi rediger

Av norrønt brjóta.

Uttale rediger

IPA: [bry:`tə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer rediger

brekke, knekke
(avslutte en tilstand) avslutte, terminere

Avledede termer rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (sterk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bryte bryt braut har brote bryt, bryte brytande brytast (nynorsk)
å bryte bryter brøt har brutt bryt brytende brytes (bokmål/riksmål)
brøyt (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser rediger