bryte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dele et sammenhengende, stivt materiale
  2. få noe til å briste
    Han brøt greina tvers av.
  3. skade et bein i kroppen
    Han brøt armen.
  4. fjerne eller overvinne en hindring
    Jeg bryter forseglingen.
    Du har brutt loven.
  5. avslutte en tilstand
    Jenta brøyt forlovelsen.
  6. (sport) drive med bryting
  7. (sport, om tennis) vinne et game der motstanderen har serven

Etymologi

rediger

Av norrønt brjóta.

Uttale

rediger

IPA: [bry:`tə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

rediger

brekke, knekke
(avslutte en tilstand) avslutte, terminere

Avledede termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (sterk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bryte bryt braut har brote bryt, bryte brytande brytast (nynorsk)
å bryte bryter brøt har brutt bryt brytende brytes (bokmål/riksmål)
brøyt (bokmål/riksmål)

Oversettelser

rediger
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser

rediger