motstander

Norsk

Substantiv

motstander m (bokmål), c (riksmål)

1. konkurrent, en som yter motstand
2. fiende

Andre former

• motstandar (nynorsk)

Etymologi

mot + -stander

Synonymer

(idrett) konkurrent, opponent
(krigføring, slåssing) uvenn, fiende

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
motstander	motstanderen	motstandere	motstanderne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

konkurrent

dansk: modstander da(da) c engelsk: opponent en(en) c, adversary en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: adversaire fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: motståndare sv(sv) c tysk: Gegner de(de) m

fiende — se fiende