Preposisjon

rediger

mot (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. i retning til
    Jeg kjører mot dere nå.
  2. ikke for eller til fordel for
    De som ikke er med oss, er mot oss.

Se også

rediger

Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

mot n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet

Andre former

rediger

Etymologi

rediger
Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) mot motet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

rediger

Oversettelser

rediger



Fransk

rediger

Substantiv

rediger

mot m (flertall mots)

  1. ord

Etymologi

rediger
Fra latin muttum («lyd»), fra det lydhermende muttire («lage en mu-lyd»)

Uttale

rediger
IPA: /mɔ/
SAMPA: /mO/
Lyd (Frankrike, Paris)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homonymer

rediger