mot
Norsk
redigerPreposisjon
redigerSubstantiv
redigermot n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet
Andre former
rediger- mod (nynorsk)
Etymologi
rediger- Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) mot | motet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |