nedbryter

Norsk

Substantiv

nedbryter m (bokmål), c (riksmål)

1. Levende organisme som bryter ned organisk materiale

Andre former

• nedbrytar (nynorsk)

Etymologi

ned- + bryte + -er

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
nedbryter	nedbryteren	nedbrytere	nedbryterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

organisme som bryter ned organisk materiale

engelsk: decomposer en(en), detritivore en(en)

Verb

nedbryter

1. bøyningsform av nedbryte