brekning
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbrekning m (bokmål), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en brekning | brekningen | brekninger | brekningene | (bokmål/riksmål) |
brekning | brekninga | brekninger | brekningene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |