brakk

Norsk

Adjektiv

brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som ligger øde.

Uttale

IPA: [brak:]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Adjektiv

brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Saltholdig (om vann)

Etymologi

Fra nedertysk brack («saltholdig»).

Uttale

IPA: [brak:]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Samsvarsbøying ({{{reg}}})
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
brakk	brakk	brakt	brakke	brakke	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
brakk	meir brakk	mest brakk	(nynorsk)
brakk	mer brakk	mest brakk	(bokmål/riksmål)

Verb

brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av brekke

Uttale

IPA: [brak:]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser

• «brakk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «brakk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).