Norsk rediger

Substantiv rediger

begrensning m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Øvre eller nedre grense som ikke skal krysses.
    Heisen har en begrensning på 8 passasjerer.
  2. manglende evne til å utføre visse ting; utilstrekkelighet
    Å være overvektig medfører visse begrensninger.
  3. manglende mulighet til å gjøre visse ting;
    En av de viktigste begrensningene på folks forbruk er (selvfølgelig) inntekten deres.

Etymologi rediger

Sammensatt av be- + grensning.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer rediger

(grense) beskrankning, hinder
(utilstrekkelighet) ufullkommenhet

Relaterte termer rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en begrensning begrensningen begrensninger begrensningene (bokmål/riksmål)
begrensning begrensninga begrensninger begrensningene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger