Substantiv

rediger

hinder n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Noe som hindrer, står i veien for eller holder tilbake fremgang.
    1. (sport) noe som er satt opp og skal hoppes over i hinderløp og sprangridning
  2. (sport) kort for hinderløp

Etymologi

rediger
Fra norrønt hindr. Jfr. norrønt hindra.

Uttale

rediger
IPA: [hi´ndər]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

rediger

(noe som står i veien for fremgang) hindring

Faste uttrykk

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hinder hinderet hinder hindrene (bokmål/riksmål)
hinder hinderet hindre hindrene (bokmål/riksmål)
hinder hinderet hindre hindra (bokmål)
eit hinder hinderet hinder hindera (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger

hinder

  1. bøyningsform av hind

Uttale

rediger
Lyd (flertall av hind, hjortekolle, Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Referanser

rediger



Substantiv

rediger

hinder n

  1. hinder

Substantiv

rediger

hinder

  1. bøyningsform av hind

Referanser

rediger



Engelsk

rediger
  1. hindre

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Adjektiv

rediger
  1. Komparativ av hind.
    1. bakre

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv

rediger

hinder (flertall: hinders)

  1. (slang) eufemisme for bak

Synonymer

rediger



Svensk

rediger

Substantiv

rediger

hinder n

  1. hinder

Referanser

rediger