hinder
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhinder n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Noe som hindrer, står i veien for eller holder tilbake fremgang.
- (sport) noe som er satt opp og skal hoppes over i hinderløp og sprangridning
- (sport) kort for hinderløp
Etymologi
redigerUttale
rediger- IPA: [hi´ndər]
Synonymer
rediger(noe som står i veien for fremgang) hindring
Faste uttrykk
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
hinder | hinderet | hinder | hindrene | (bokmål/riksmål) |
hinder | hinderet | hindre | hindrene | (bokmål/riksmål) |
hinder | hinderet | hindre | hindra | (bokmål) |
eit hinder | hinderet | hinder | hindera | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigernoe som hindrer
hinderløp — se hinderløp
Substantiv
redigerhinder
- bøyningsform av hind
Uttale
rediger- Lyd (flertall av hind, hjortekolle, Oslouttale)Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Referanser
rediger- «hinder» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hinder» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk
redigerSubstantiv
redigerhinder n
Substantiv
redigerhinder
- bøyningsform av hind
Referanser
rediger
Engelsk
redigerVerb
redigerEtymologi
redigerAdjektiv
redigerEtymologi
redigerSubstantiv
redigerhinder (flertall: hinders)
Synonymer
rediger
Svensk
redigerSubstantiv
redigerhinder n