NorskRediger

SubstantivRediger

hinder n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Noe som hindrer, står i veien for eller holder tilbake fremgang.
    1. (sport) noe som er satt opp og skal hoppes over i hinderløp og sprangridning
  2. (sport) kort for hinderløp

EtymologiRediger

Fra norrønt hindr. Jfr. norrønt hindra.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

SynonymerRediger

(noe som står i veien for fremgang) hindring

Faste uttrykkRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hinder hinderet hinder hindrene (bokmål/riksmål)
hinder hinderet hindre hindrene (bokmål/riksmål)
hinder hinderet hindre hindra (bokmål)
eit hinder hinderet hinder hindera (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger

SubstantivRediger

hinder

  1. bøyningsform av hind

DanskRediger

SubstantivRediger

hinder n

  1. hinder

SubstantivRediger

hinder

  1. bøyningsform av hind

EngelskRediger

VerbRediger

  1. hindre

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

AdjektivRediger

  1. Komparativ av hind.
    1. bakre

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

SubstantivRediger

hinder (flertall: hinders)

  1. (slang) eufemisme for bak

SynonymerRediger

SvenskRediger

SubstantivRediger

hinder n

  1. hinder