Se også: be og Be

NorskRediger

PrefiksRediger

be- (bokmål/riksmål/nynorsk), brukes mest i bokmål og riksmål

  1. brukes sammen med verb for å muliggjøre direkte tilknytning til objekt (uten preposisjon)
  2. brukes til å avlede verb av adjektiv
  3. brukes til å danne verb av substantiv
  4. brukes til å avlede partisipp-dannelser av substantiv og verb
  5. uten funksjon, der 2. leddet ikke betyr noe for seg selv (disse ordene er ofte direkte fra middelnedertysk eller tysk)

EksempelRediger

  1. bese (se på), bebo (bo i), besvare (svare på), bety (tyde på), begå (gå hen til)
  2. beriktige (av riktig), bemektige (av mektig)
  3. befolke (av folk), bemanne (av mann)
  4. bebrillet (av brille), belest (av lese)
  5. begynne, bekymre, beskjed

EtymologiRediger

Fra nedertysk/lavtysk, trykklett sideform av bi, som har betydningen "ved siden av". Jevnfør be- i engelsk, gammelengelsk, tysk og nederlandsk. Opprinnelig fra urgermansk *bi ("rundt") (jevnfør tysk bei og nedertysk bi, som har gitt opphav til norsk bi), fra *umbi, som er beslektet med urindoeuropeisk *ambhi ("rundt"), jevnfør sanskrit abhi og gresk amfi-.

Beslektede termerRediger

bi

OmrådeRediger

Brukes mest i bokmål, i nynorsk er forstavelsene an- og be- lite foretrukket.

EngelskRediger

PrefiksRediger

be- En tidligere mye brukt prefiks som ble brukt i dannelsen av verb. Som i norsk erstatter den noen ganger bruken av verb + preposisjon. Prefikset var spesielt produktivt i tiden mellom det 16. og 17. århundret, mange av ordene som ble dannet er derimot foreldet og brukes ikke lenger.

  1. totalt, grundig
  2. på, omkring, over
  3. om, til
  4. brukes til å danne verb av substantiv og adjektiv og til å danne partisipp-substantiv

EksemplerRediger

  1. bemuse - å forvirre noen
  2. besmear - å grise til, besudle (av smear - å smøre utover)
  3. bespeak - å bestille, vitne om (egentlig: "å snakke til")
  4. bedim - å mørkne, gjøre uklart (av dim - mørk, uklar), behead - å halshogge (av head - hode)

EtymologiRediger

En trykklett sideform av preposisjonen bi fra gammelengelsk, med betydningen ved og ved siden av, som har gitt opphav til engelsk by. Opprinnelig fra urgermansk *bi ("rundt") (jevnfør tysk bei og middelnedertysk bi, som har gitt opphav til norsk bi), fra *umbi, som er beslektet med urindoeuropeisk *ambhi ("rundt"), jevnfør sanskrit abhi og gresk amphi-.

Beslektede termerRediger

by

NederlandskRediger

PrefiksRediger

be-

  1. brukes sammen med verb for å muliggjøre direkte tilknytning til objekt (uten preposisjon)

EksemplerRediger

  1. bedenken (tenke på, be- + denken), bedrukken (trykke, be- + drukken, "trykke")

EtymologiRediger

Samme opphav som i norsk, mange av ordene dannet med be- i nederlandsk svarer direkte til sine norske motstykker. Eks: begrenzen (begrense), begrijpen (begripe, skjønne), beroven (berøve).

UngarskRediger

PrefiksRediger

be-

  1. indikerer handlinger som skjer innover

EksemplerRediger

  1. beszáll (fly inn, be- + záll, fly)

GammelengelskRediger

ForstavelseRediger

be-

  1. brukt til å lage verb og adjektiver med betydningen "rundt, gjennom"
  2. brukt sammen med verb for å muliggjøre direkte tilknytning til objekt (uten preposisjon)

EtymologiRediger

Trykklett form av be ("ved siden av"), fra urgermansk *bi ("rundt") (jevnfør tysk bei og norsk bi), fra *umbi, som er beslektet med urindoeuropeisk *ambhi ("rundt"), jevnfør sanskrit abhi og gresk amphi-.