evne
Norsk
redigerSubstantiv
redigerevne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
- Fra hver etter evner, til hver etter behov. – Karl Marx
- Fra hver etter evner, til hver etter behov.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei evne | evna | evner | evnene | (bokmål/nynorsk) |
evne | evnen | evner | evnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerVerb
redigerevne (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å evne, evna | evnar | evna | har evna | evn, evne, evna | evnande | evnast | (nynorsk)
|
å evne | evner | evna | har evna | evn | evnende | evnes | (bokmål)
|
å evne | evner | evnet | har evnet | evn | evnende | evnes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
rediger
Dansk
redigerSubstantiv
redigerevne c
Verb
redigerevne