Substantiv

rediger

evne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
    • Fra hver etter evner, til hver etter behov. 
      – Karl Marx

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei evne evna evner evnene (bokmål/nynorsk)
evne evnen evner evnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

evne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å være i stand til; ha evne til; makte; greie.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å evne, evna evnar evna har evna evn, evne, evna evnande evnast (nynorsk)


å evne evner evna har evna evn evnende evnes (bokmål)


å evne evner evnet har evnet evn evnende evnes (bokmål/riksmål)

Oversettelser

rediger



Substantiv

rediger
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

evne c

  1. evne

evne

  1. evne