Norsk Rediger

Substantiv Rediger

styrke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det å være sterk; kraft
  2. (militært) organisert flokk/tropp

Etymologi Rediger

Sideform av norrønt styrkr, beslektet med sterk

Grammatikk Rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein styrke styrken styrkar styrkane (nynorsk)
styrke styrken styrker styrkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser Rediger

Verb Rediger

styrke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre sterkere
    Trening styrker musklene.
    Vi har styrket bemanningen i helgene med to personer.

Andre former Rediger

Grammatikk Rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å styrke styrker styrket har styrket styrk styrkende (bokmål/riksmål)
å styrke styrker styrka har styrka styrk styrkende styrkes (bokmål)
å styrke styrker styrkte har styrkt styrk styrkende styrkes (bokmål/riksmål)
å styrke, styrka styrker styrkte har styrkt styrk, styrke, styrka styrkande styrkast (nynorsk)

Oversettelser Rediger

Referanser Rediger