styrke
Norsk Rediger
Substantiv Rediger
styrke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi Rediger
Sideform av norrønt styrkr, beslektet med sterk
Grammatikk Rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein styrke | styrken | styrkar | styrkane | (nynorsk) |
styrke | styrken | styrker | styrkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser Rediger
kraft
militær tropp
Verb Rediger
styrke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre sterkere
- Trening styrker musklene.
- Vi har styrket bemanningen i helgene med to personer.
Andre former Rediger
- styrkje (nynorsk)
Grammatikk Rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å styrke | styrker | styrket | har styrket | styrk | styrkende | (bokmål/riksmål) | |
å styrke | styrker | styrka | har styrka | styrk | styrkende | styrkes | (bokmål) |
å styrke | styrker | styrkte | har styrkt | styrk | styrkende | styrkes | (bokmål/riksmål) |
å styrke, styrka | styrker | styrkte | har styrkt | styrk, styrke, styrka | styrkande | styrkast | (nynorsk) |
Oversettelser Rediger
forsterke
Referanser Rediger
- «styrke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «styrke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).