Se også: Adam

Substantiv

rediger

adam m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. menneskenaturen; arvesynda; kroppslige behov og dyriske lyster
    Da jeg fikk se henne i sommerkjolen, våkna adamen i meg.
    Den gamle adam rørte fortsatt på seg.
    Jeg lå på svaberget i adams drakt.

Etymologi

rediger

Av mannsnavnet Adam. Det første menneske i semittisk mytologi.

Faste uttrykk

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) adam adamen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Krimtatarisk

rediger

Substantiv

rediger

adam

  1. menneske

Etymologi

rediger

Fra arabisk آدم (ʾādam)

Synonymer

rediger
  1. insan

Beslektede termer

rediger

adamca, adamlıq, adamsız

Tyrkisk

rediger

Substantiv

rediger

adam

  1. mann

Grammatikk

rediger
entall flertall
nominativ adam adamlar
akkusativ adamı adamları
dativ adama adamlara
lokativ adamda adamlarda
ablativ adamdan adamlardan
genitiv adamın adamların

Uttale

rediger
IPA: [ɑˈdɑm]

Beslektede termer

rediger

Se også

rediger