være
Norsk
redigerVerb
redigervære (bokmål/riksmål)
- eksistere
- «Å være eller ikke være er spørsmålet»
- –William Shakespeare, Hamlet.
- «Å være eller ikke være er spørsmålet»
- befinne seg et sted
- Jeg skal være hjemme i kveld.
- Angir at noen har vært et sted, og så kommet tilbake igjen
- Jeg har vært i London mange ganger, men jeg har aldri vært i Berlin.
- Å hende, finne sted, skje
- Når skal møtet være ?
- Angir at noe er det samme som noe
- (innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme
- 4 ganger 3 er 12.
- Tilegner noen en identitet, som rolle eller person
- Hvem av dem kan være Kari?
- Han var statsminister på 70-tallet.
- Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet
- Huset skal være gult.
- Brukt til å angi alder og høyde
- Han kan vel være femten år gammel.
- Glasset er 10 cm høyt.
- Brukt til å angi tid
- Klokka er nesten åtte.
- Brukt om været og lufta
- Lufta er veldig tung her inne.
- Det var strålende sol i påsken.
- Som hjelpeverb, i enkelte verbsammensetninger for å danne perfektum. I moderne norsk brukes verbet å ha for så å si alle verb i perfektum, selv om være historisk har blitt brukt for noen verb.
- Han skal være kommet nå.
- Som hjelpeverb for å markere passiv perfektum, der subjektet i setningen ikke er aktøren som har utført handlingen.
- Huset er vasket.; Maten er spist opp.
Andre former
rediger- vere (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å være | er | var | har vært | vær | værende | (bokmål/riksmål)
|
Oversettelser
redigerEksistere
Befinne seg et sted
Å skje, ta sted, hende
At noe er det samme som noe
Innen matematikk, er lik noe
Tilegner noen eller noe en identitet
Tilegner noen eller noe visse egenskaper
Angir alder
Angir høyde
Angir tid
Om været
Som hjelpeverb
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Verb 2
redigervære (bokmål/riksmål)
- få teften av noe, lukte
- (overført) ane noe
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å være | værer | væra | har væra | vær | værende | væres | (bokmål)
|
å være | værer | været | har været | vær | værende | væres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerSubstantiv
redigervære n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Eksistens; det å være til.
- Siste kampen ble et være eller ikke være for laget.
Grammatikk
redigerBøyes ikke.
Adjektiv
redigervære (nynorsk)
- bøyningsform av vær
Dansk
redigerVerb
redigervære