Norsk rediger

Verb rediger

være (bokmål/riksmål)

  1. eksistere
    «Å være eller ikke være er spørsmålet»
    William Shakespeare, Hamlet.
  2. befinne seg et sted
    Jeg skal være hjemme i kveld.
  3. Angir at noen har vært et sted, og så kommet tilbake igjen
    Jeg har vært i London mange ganger, men jeg har aldri vært i Berlin.
  4. Å hende, finne sted, skje
    Når skal møtet være ?
  5. Angir at noe er det samme som noe
  6. (innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme
    4 ganger 3 er 12.
  7. Tilegner noen en identitet, som rolle eller person
    Hvem av dem kan være Kari?
    Han var statsminister på 70-tallet.
  8. Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet
    Huset skal være gult.
  9. Brukt til å angi alder og høyde
    Han kan vel være femten år gammel.
    Glasset er 10 cm høyt.
  10. Brukt til å angi tid
    Klokka er nesten åtte.
  11. Brukt om været og lufta
    Lufta er veldig tung her inne.
    Det var strålende sol i påsken.
  12. Som hjelpeverb, i enkelte verbsammensetninger for å danne perfektum. I moderne norsk brukes verbet å ha for så å si alle verb i perfektum, selv om være historisk har blitt brukt for noen verb.
    Han skal være kommet nå.
  13. Som hjelpeverb for å markere passiv perfektum, der subjektet i setningen ikke er aktøren som har utført handlingen.
    Huset er vasket.; Maten er spist opp.

Andre former rediger

Etymologi rediger

Fra norrønt vera

Uttale rediger

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å være er var har vært vær værende (bokmål/riksmål)


Oversettelser rediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb 2 rediger

være (bokmål/riksmål)

  1. få teften av noe, lukte
  2. (overført) ane noe

Etymologi rediger

Fra norrønt viðra

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å være værer væra har væra vær værende væres (bokmål)


å være værer været har været vær værende væres (bokmål/riksmål)


Oversettelser rediger

Substantiv rediger

være n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Eksistens; det å være til.
    Siste kampen ble et være eller ikke være for laget.

Grammatikk rediger

Bøyes ikke.

Adjektiv rediger

være (nynorsk)

  1. bøyningsform av vær

Dansk rediger

Verb rediger

være

  1. være

Synonymer rediger