tun

Se også: Tun

Norsk

tun n (bokmål/riksmål/nynorsk)

et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk eller mellom flere bygårder
På noen gårder får hønsene gå fritt på tunet.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
tun	tunet	tun	tunene	(bokmål/riksmål)
tun	tunet	tun	tuna	(bokmål)
eit tun	tunet	tun	tuna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

tun c

tun (sterkt, tredjeperson entall presens tut, fortid tat, hjelpeverb haben, perfektum partisipp getan)

tun

Fra urtyrkisk *tün

IPA: [tun]