NorskRediger

SubstantivRediger

natt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Den tiden av døgnet det er mørkt, mellom kveld og morgen.
    Om vinteren er natta lang.
    • Når nettene blir lange og kulda setter inn da sier vesle musemor til ungeflokken sin: «Hvis ingen går i fella, men passer seg for den skal allesammen snart få feire jul igjen!» 
      – «Musevisa», Alf Prøysen, 1946

EtymologiRediger

Fra norrønt nátt eller nótt

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en natt natten netter nettene (bokmål/riksmål)
ei natt natta netter nettene (bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

AntonymRediger

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger



SvenskRediger

SubstantivRediger

natt c

  1. natt