NorskRediger

SubstantivRediger

kveld m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra ettermiddag til natt.
    En fin kveld.
    Om kvelden var vi på tur.
  2. Når den mørkner.
  3. begivenhet på kvelden, som visekveld, jentekveld
  4. avslutning, ende, slutt (på livet, epoke m.m)

EtymologiRediger

Fra norrønt kveld.

UttaleRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kveld kvelden kveldar kveldane (nynorsk)
en kveld kvelden kvelder kveldene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger


IslandskRediger

SubstantivRediger

kveld n

  1. kveld

EtymologiRediger

Fra norrønt kveld.

SynonymerRediger


NorrøntRediger

SubstantivRediger

kveld

  1. kveld