tay

Tyrkisk

tay

Substantiv

tay

1. (dyr) føll, fole; avkommet til en hest, hest som er tre år gammelt eller yngre

Etymologi

Fra urtyrkisk.

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	tay	taylar
akkusativ	tayı	tayları
dativ	taya	taylara
lokativ	tayda	taylarda
ablativ	taydan	taylardan
genitiv	tayın	tayların

Uttale

IPA: [tɑj]

Beslektede termer

• taycık, taylı, taylık, taysız

Se også

• at