NorskRediger

SubstantivRediger

dyr n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. organisme i dyreriket, helst om ein avansert skapnad med medvit
    Det er dyr i kjellaren.
    Hest er eit fint dyr.

EtymologiRediger

Av norrønt dýr (særskilt om elg og hjort), fra den urgermanska forma ðuza elle deuzam.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dyr dyret dyr dyrene (bokmål/riksmål)
dyr dyret dyr dyra (bokmål)
eit dyr dyret dyr dyra (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ord som betyr det motsatteRediger

Ymse slagRediger

SynonymerRediger

OversettelserRediger

AdjektivRediger

dyr (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kostbart, noe som koster mye
  2. kjært, dyrebart

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
dyr dyr dyrt dyre dyre (bokmål/riksmål/nynorsk)

AntonymerRediger

OversettelserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

dyr n

  1. dyr

AdjektivRediger

dyr

  1. ha en høy pris; dyr