NorskRediger

SubstantivRediger

  Wikipedia på bokmål: plante og Wikipedia på nynorsk: plante – leksikonoppføringer

plante m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. urt, vekst
  2. avkom, pode

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei plante planta planter plantene (bokmål/nynorsk)
plante planten planter plantene (bokmål/riksmål)
ein plante planten plantar plantane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

plante (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette planter i jord
  2. plassere
    Noen må ha plantet en spion hos oss!

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å plante, planta plantar planta har planta plant, plante, planta plantande plantast (nynorsk)


å plante planter planta har planta plant plantende plantes (bokmål)


å plante planter plantet har plantet plant plantende plantes (bokmål/riksmål)

Avledede termerRediger

OversettelserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

plante c

  1. plante

VerbRediger

plante

  1. plante



FranskRediger

SubstantivRediger

plante f (flertall plantes)

  1. plante
  2. (anatomi) fotsåle (kort for plante de pied)

VerbRediger

  1. bøyningsform av planter
  2. bøyningsform av planter
  3. bøyningsform av planter
  4. bøyningsform av planter
  5. bøyningsform av planter