beist
Norsk rediger
Substantiv rediger
beist n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Vilt dyr, utemmet dyr.
- (overført) Person eller dyr som oppfører seg som et vilt dyr.
Synonymer rediger
Andre former rediger
- best (bokmål)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
beist | beistet | beist | beistene | (bokmål/riksmål) |
beist | beistet | beist | beista | (bokmål) |
eit beist | beistet | beist | beista | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Vilt dyr
Person eller dyr som oppfører seg slik