taushetsplikt

Norsk

Substantiv

Wikipedia

taushetsplikt m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (utellelig) plikt til å hindre andre å få adgang eller kjennskap til visse opplysninger, særlig for enkelte yrkesgrupper (f.eks. leger og advokater) og andre i tilsvarende fortrolige sammenhenger

Andre former

• teieplikt (nynorsk).

Etymologi

Sammensatt av taushet + plikt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) taushetsplikt	taushetsplikta	Telles ikke		(bokmål)
(en) taushetsplikt	taushetsplikten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

hemmeligholdelsesklausul

dansk: tavshedspligt da(da) c engelsk: confidentiality requirement en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tystnadsplikt sv(sv) c tysk: Verschwiegenheitspflicht de(de) f, Schweigepflicht de(de)

Referanser

• «taushetsplikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «taushetsplikt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).