NorskRediger

SubstantivRediger

 
Pinnestoler (1) fra Sverige

stol m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (møbel) et møbel som én person kan sitte på
    Sett frem en stol til gjesten, er du snill!
  2. (overført) posisjonen som noen styrer fra
    Å sitte i redaktørstolen medfører alltid et særlig ansvar.
  3. (mest i sammensatte ord) en bærende ramme, stativ eller brett
    Hun hadde vevstolen stående i stuen.

Faste uttrykkRediger

Avledede termerRediger

møbel
styresete
stativ
Annet

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stol stolen stolar stolane (nynorsk)
en stol stolen stoler stolene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger

Se ogsåRediger

VerbRediger

stol

  1. bøyningsform av stole

DanskRediger

SubstantivRediger

stol c

  1. (møbel) stol

VerbRediger

stol

  1. bøyningsform av stole

SvenskRediger

SubstantivRediger

stol c

  1. (møbel) stol

UsbekiskRediger

SubstantivRediger

stol

  1. bord

EtymologiRediger

Fra russisk стол (stol)

GrammatikkRediger

entall flertall
nominativ stol stollar
genitiv stolning stollarning
dativ stolga stollarga
akkusativ stolni stollarni
lokativ stolda stollarda
ablativ stoldan stollardan

UttaleRediger

IPA: [stɒl]