bispestol
Norsk rediger
Substantiv rediger
bispestol m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- stilling eller embete som biskop i eit kyrkjesamfunn
- Han tok over bispestolen då gamalbispen vart senil.
- plassen der biskopen held til
- Nidaros har vore bispestol sidan Arilds dagar.
- stolen som biskopen sit på i kyrkja
- Prosten tok feil og satte seg i bispestolen.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bispestol | bispestolen | bispestolar | bispestolane | (nynorsk) |
en bispestol | bispestolen | bispestoler | bispestolene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank