NorskRediger

AdjektivRediger

ramme

  1. bøyningsform av ram

SubstantivRediger

ramme m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det som er rundt noe annet, for eksempel rundt et bilde
    No er bestefar kome i glas og ramme.
  2. en estetisk og strukturell avgrensing
    Verkets ramme er overskredet.
  3. et forhold eller en regel som innskrenker handlefriheten
    Ungdom trenger faste rammer.
    Spreng dei gamle rammone!

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei ramme ramma rammer rammene (bokmål/nynorsk)
ramme rammen rammer rammene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

HyponymerRediger

karm

OversettelserRediger

VerbRediger

ramme (bokmål/riksmål)

  1. å treffe et mål med hensikt
    • Du må ikke tåle så inderlig vel
      den urett som ikke rammer deg selv!
       
      – «Du må ikke sove», fra diktsamlingen Den Røde Front, Arnulf Øverland1937 [[Kategori:Oppføringer med sitat fra Arnulf Øverland]]
    Se også: Google ramme (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å ramme rammer ramma har ramma ram rammende rammes (bokmål)


å ramme rammer rammet har rammet ram rammende rammes (bokmål/riksmål)

SynonymerRediger

OversettelserRediger

Verb 2Rediger

ramme (nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett (bare én m i imperativ uten sluttvokal)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ramme, ramma rammar ramma har ramma ram, ramme, ramma rammande rammast (nynorsk)

OversettelserRediger

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

DanskRediger

SubstantivRediger

ramme c

  1. ramme

VerbRediger

ramme

  1. ramme