stall

Se også: Stall

Norsk

Substantiv

stall m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Hus på gårder ol. beregnet for hester.
   • I en natt så klar og kald,
     av en ung og tapper mor,
     i en krybbe, i en stall
     fødtes håpet til vår jord. 
     – «I en natt», Bjørn Eidsvåg
2. Samling hester, hestene til én person eller ett selvskap.
3. Spillere på et idrettslag eller i en idrettsforening.
4. garasje for tog, trikker, undergrunnsbaner eller lignende

Etymologi

Fra norrønt stallr, egentlig «sted der noe står».

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stall	stallen	stallar	stallane	(nynorsk)
en stall	stallen	staller	stallene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• togstall
• lokmotivstall
• trikkestall

Se også

• låve, fjøs

Oversettelser

hus for hester

engelsk: stable en(en) finsk: hevostalli fi(fi) spansk: caballeriza es(es) f

svensk: stall sv(sv) n tysk: Stall de(de) m

samling hester med én eier

engelsk: stable en(en)

svensk: stall sv(sv) n

medlemmene av en idrettsklubb

engelsk: stable en(en)

svensk: stall sv(sv) n

garasje for tog, trikker, o.l.

engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en

svensk: stall sv(sv) n

Engelsk

Substantiv

stall (flertall: stalls)

1. bås for dyr
2. stall eller fjøs; hus for større husdyr
3. bås, kabinett; mindre rom for en dusj eller et toalett
4. markedsbod, stand

Verb

stall (tredje person entall presens stalls, presens partisipp stalling, preteritum og perfektum partisipp stalled)

1. sette på stallen eller plassere i fjøset; lede husdyr inn
2. fete opp husdyr
3. stoppe, stanse
4. kjøre seg fast i noe
5. forhindre

Svensk

Substantiv

stall n

1. stall
2. (musikk) på en gitar: bro, stol