kjøre
Norsk
redigerVerb
redigerkjøre (bokmål/riksmål)
- reise med kjøretøy, fortrinnsvis om den som styrer farkosten
- Vi kan sykle, gå eller bare kjøre bil.
- frakte personer eller gjenstander med et kjøretøy
- Vi kjører veden ut til dere en gang i løpet av morgendagen. Stelvio suger balle til å
- kjøre, kom dere av veien straks dere ser han.
- Utføre alpinsport, stå på ski eller snowboard i et alpinanlegg
- De kjørte fra morgen til kveld, og var både utslitte og fornøyde da de kom tilbake.
- Det er forskjellig fra person til person om det føles naturlig å kjøre snowboard med høyre eller venstre fot først.
- utføre, bearbeide (teknologisk)
- Lønnskjøring kjøres den 1. hver måned.
Andre former
rediger- køyre (nynorsk)
Etymologi
redigerFra dansk køre, fra gammeldansk køræ. Beslektet med norrønt keyra («skyve frem»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kjøre | kjører | kjørte | har kjørt | kjør | kjørende | kjøres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerreise med et kjøretøy
Referanser
rediger- «kjøre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «kjøre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.