kjøre (bokmål/riksmål)

  1. reise med kjøretøy, fortrinnsvis om den som styrer farkosten
    Vi kan sykle, gå eller bare kjøre bil.
  2. frakte personer eller gjenstander med et kjøretøy
    Vi kjører veden ut til dere en gang i løpet av morgendagen. Stelvio suger balle til å
    kjøre, kom dere av veien straks dere ser han.
  3. Utføre alpinsport, stå på ski eller snowboard i et alpinanlegg
    De kjørte fra morgen til kveld, og var både utslitte og fornøyde da de kom tilbake.
    Det er forskjellig fra person til person om det føles naturlig å kjøre snowboard med høyre eller venstre fot først.
  4. utføre, bearbeide (teknologisk)
    Lønnskjøring kjøres den 1. hver måned.

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Fra dansk køre, fra gammeldansk køræ. Beslektet med norrønt keyra («skyve frem»).

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kjøre kjører kjørte har kjørt kjør kjørende kjøres (bokmål/riksmål)

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger