NorskRediger

SubstantivRediger

reise m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. forflytning fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger
  2. narkotikarus

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei reise reisa reiser reisene (bokmål/nynorsk)
reise reisen reiser reisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

reise (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) Forflytte seg fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger
    Vi reiser til Thailand i ferien.

reise seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. endre posisjon fra (helt eller delvis) horisontalt til (helt eller delvis) vertikalt
    Han reiste seg fra stolen.
    Hun reiste seg fra sengen.

EtymologiRediger

Fra nedertysk reisen («reise»)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å reise, reisa reiser reiste har reist reis, reise, reisa reisande reisast (nynorsk)
å reise reiser reiste har reist reis reisende reises (bokmål/riksmål)

SynonymerRediger

OversettelserRediger

Verb 2Rediger

reise (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) oppføre, stille opp
    Bygningen ble reist i 19xx.
    Statuen ble reist til minne om NN.

EtymologiRediger

Fra norrønt reisa, kausativ av rísa

GrammatikkRediger

Som over.

SynonymerRediger

OversettelserRediger