sprute (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) stråle, slynges ut med ujevn fordeling
    Vannet spruter fra hullet i hageslangen.
  2. (transitivt) skvette, slynge ut med ujevn fordeling
    Han sprutet maling på klærne sine.

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å sprute spruter sprutet har sprutet sprut sprutende sprutes (bokmål/riksmål)
spruta har spruta (bokmål)
å sprute, spruta spruter, sprutar spruta, sprutte har spruta, sprutt sprut, sprute, spruta sprutande sprutast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger