sprute
Norsk
redigerVerb
redigersprute (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) stråle, slynges ut med ujevn fordeling
- Vannet spruter fra hullet i hageslangen.
- (transitivt) skvette, slynge ut med ujevn fordeling
- Han sprutet maling på klærne sine.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å sprute | spruter | sprutet | har sprutet | sprut | sprutende | sprutes | (bokmål/riksmål) |
spruta | har spruta | (bokmål) | |||||
å sprute, spruta | spruter, sprutar | spruta, sprutte | har spruta, sprutt | sprut, sprute, spruta | sprutande | sprutast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerstråle
|
|
skvette
|
|
Referanser
rediger- «sprute» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sprute» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).