NorskRediger

VerbRediger

skjære (bokmål/riksmål)

  1. bruke et skarpt redskap, som kniv eller sag
    Skjære opp brød.
  2. krysse
    Vinkelen skjærer linje AB i punktet P.
  3. Om visse bevegelser
    den vettskremte haren skar av gårde
    bilen skar av veien
    skiløperen skar så vidt klar av kampesteinen
  4. Lyde skarpt
    det skar et skrik gjennom skogen

skjære seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. lage et sår i huden etter bruk av an skarp gjenstand som kniv, saks, barberblad eller en papirkant
  2. gå galt, dele seg
    Planen skar seg
    melken skar seg (skilte seg)

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Av norrønt skera (sker, skar, skorinn), fra urgermansk rot *sker-, "å skjære", fra urindoeuropeisk *(s)ker-, "å skjære", "å skrape", "å hakke". Beslektet med danske, svenske og islandske motstykker, engelsk shear, "å klippe" (fra gammelengelsk sceran som er beslektet med skera) og tysk scheren, "å klippe".

Avledede termerRediger

Faste uttrykkRediger

  • skjære alle over én kam - behandle alle på samme måte etter hva noen få gjør
  • skjære tenner - gni tennene mot hverandre så det lages en gnislelyd
  • skjærende - sterk, kraftig, (en skjærende falsk stemme - skjærende misforhold)
  • skjære ansikter - gjøre grimaser
  • skjære inn til be(i)net - ta bort all overflødig, redusere maksimalt
  • skjære for - skjære maten i passende stykker og deretter la de som skal spise forsyne seg (jevnfør transjere)
  • skjære i å (+ infinitiv) - sette i å (barnet skar i å gråte)
  • skjære opp - skjære alt, fullstendig

SynonymerRediger

(bruke skarpt redskap) blodvekke, dele, gravere, karve, klippe, krote, kutte, rispe, sage, skåre, snitte, spikke, telgje, transjere
(krysse) møtes, tangere
(gå galt) mislykkes

GrammatikkRediger

Bøyning (sterkt)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å skjære skjærer skar har skåret skjær skjærende (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

ReferanserRediger

SubstantivRediger

skjære m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. sort og hvit langhalet kråkefugl, lat. Pica pica
    det satt en skjære på hustaket

Andre formerRediger

EtymologiRediger

norrønt skjór, jevnfør skjor

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
skjære skjæra skjærer skjærene (bokmål/riksmål)
skjære skjæren skjærer skjærene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

SubstantivRediger

skjære f (nynorsk)

  1. en saks
    du må vere varsam med skjæra når du klipper
  2. en kant som skjærer

SynonymerRediger

  1. effilett, saks

EtymologiRediger

Av verbet skjere, "å skjære", trolig med påvirkning fra norrønt skæri, "stor kniv eller et enegget kortsverd". Skæri betydde det samme som ordet sax, som har gitt opphav til dagens saks, som betyr det samme som nynorsk skjære. Skæri er også beslektet med engelsk shears, "saks, stor saks", via gammelengelsk sceara (flertallsform), igjen fra urgermansk rot *skær-.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei skjære skjæra skjærer skjærene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

OversettelserRediger