skjære
Norsk rediger
Verb rediger
skjære (bokmål/riksmål)
- bruke et skarpt redskap, som kniv eller sag
- Skjære opp brød.
- krysse
- Vinkelen skjærer linje AB i punktet P.
- Om visse bevegelser
- den vettskremte haren skar av gårde
- bilen skar av veien
- skiløperen skar så vidt klar av kampesteinen
- Lyde skarpt
- det skar et skrik gjennom skogen
skjære seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- lage et sår i huden etter bruk av an skarp gjenstand som kniv, saks, barberblad eller en papirkant
- gå galt, dele seg
- Planen skar seg
- melken skar seg (skilte seg)
Andre former rediger
- skjere (nynorsk)
Etymologi rediger
Av norrønt skera (sker, skar, skorinn), fra urgermansk rot *sker-, "å skjære", fra urindoeuropeisk *(s)ker-, "å skjære", "å skrape", "å hakke". Beslektet med danske, svenske og islandske motstykker, engelsk shear, "å klippe" (fra gammelengelsk sceran som er beslektet med skera) og tysk scheren, "å klippe".
Avledede termer rediger
Faste uttrykk rediger
- skjære alle over én kam - behandle alle på samme måte etter hva noen få gjør
- skjære tenner - gni tennene mot hverandre så det lages en gnislelyd
- skjærende - sterk, kraftig, (en skjærende falsk stemme - skjærende misforhold)
- skjære ansikter - gjøre grimaser
- skjære inn til be(i)net - ta bort all overflødig, redusere maksimalt
- skjære for - skjære maten i passende stykker og deretter la de som skal spise forsyne seg (jevnfør transjere)
- skjære i å (+ infinitiv) - sette i å (barnet skar i å gråte)
- skjære opp - skjære alt, fullstendig
Synonymer rediger
(bruke skarpt redskap) blodvekke, dele, gravere, karve, klippe, krote, kutte, rispe, sage, skåre, snitte, spikke, telgje, transjere
(krysse) møtes, tangere
(gå galt) mislykkes
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (sterkt) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å skjære | skjærer | skar | har skåret | skjær | skjærende | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
|
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Referanser rediger
- «skjære» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skjære» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv rediger
skjære m og f (bokmål), c (riksmål)
- sort og hvit langhalet kråkefugl, lat. Pica pica
- det satt en skjære på hustaket
Andre former rediger
- skjor (bokmål/nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
skjære | skjæra | skjærer | skjærene | (bokmål) |
skjære | skjæren | skjærer | skjærene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Substantiv rediger
skjære f (nynorsk)
- en saks
- du må vere varsam med skjæra når du klipper
- en kant som skjærer
Synonymer rediger
Etymologi rediger
Av verbet skjere, "å skjære", trolig med påvirkning fra norrønt skæri, "stor kniv eller et enegget kortsverd". Skæri betydde det samme som ordet sax, som har gitt opphav til dagens saks, som betyr det samme som nynorsk skjære. Skæri er også beslektet med engelsk shears, "saks, stor saks", via gammelengelsk sceara (flertallsform), igjen fra urgermansk rot *skær-.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei skjære | skjæra | skjærer | skjærene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |