kutte
Norsk
redigerVerb
redigerkutte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kutte, kutta | kuttar | kutta | har kutta | kutt, kutte, kutta | kuttande | kuttast | (nynorsk)
|
å kutte | kutter | kutta | har kutta | kutt | kuttende | kuttes | (bokmål)
|
å kutte | kutter | kuttet | har kuttet | kutt | kuttende | kuttes | (bokmål/riksmål) |
Avledede termer
redigerSubstantiv
redigerkutte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- sid kappe med hette
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei kutte | kutta | kutter | kuttene | (bokmål/nynorsk) |
kutte | kutten | kutter | kuttene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |