Se også: Pierce

Engelsk

rediger

Etymologi

rediger

Fra gammelfransk percier, antakeligvis fra vulgærlatin *pertusiare, fra latin pertusus, pp. av pertundere («å skyve eller bore igjennom») fra per- («gjennom») + tundere («å slå, banke»).

pierce (tredje person entall presens pierces, presens partisipp piercing, preteritum og perfektum partisipp pierced)

  1. (transitivt) å punktere; å slå gjennom
    The diver pierced the surface of the water with scarcely a splash.
  2. (transitivt) å lage et hull i skinnet for å sette inn smykker
    Can you believe he pierced his tongue?
  3. (transitivt) å avbryte eller forstyrre plutselig
    A scream pierced the darkness.

Avledede termer

rediger