NorskRediger

VerbRediger

slå (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. treffe med knyttet hånd eller våpen
    Hun slår etter ham.
  2. om klokka, markere bestemte klokkeslag, særlig om hele timer
    Klokka slår fem.

GrammatikkRediger

Bøyning (sterkt)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å slå slår slo har slått slå slående slås (bokmål/riksmål)
å slå slår slo har slått slå slåande slåast (nynorsk)
å slå slår slo har slege slå slåande slåast (nynorsk)

Faste uttrykkRediger

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

SubstantivRediger

slå m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. bjelke som står foran ei luke og holder den stengt

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei slå slåa slåer slåene (bokmål/nynorsk)
en slå slåen slåer slåene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger


-—-

SvenskRediger

VerbRediger

slå

  1. slå
    • Se, hur de silvrade bäckarna små
      Hoppa och slå,
      Hoppa och slå
      Vänliga armar kring tuvor och stenar!
       
      – «Vårsång», Herman Sätherberg
  2. bla

Faste uttrykkRediger