slå
Norsk
redigerVerb
redigerslå (bokmål/riksmål/nynorsk)
- treffe med knyttet hånd eller våpen
- Hun slår etter ham.
- om klokka, markere bestemte klokkeslag, særlig om hele timer
- Klokka slår fem.
slå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- forvolde lettere skade eller fysisk smerte på seg selv
Synonymer
redigerAvledede termer
rediger- anslå
- avslå
- beslå
- fastslå
- foreslå / føreslå
- forslå
- jordslå
- kjøpslå
- rådslå
- slå av
- slå et slag for
- slå fast
- slå feil
- slå fra segt
- slå hånden av
- slå ihjel
- slå inn åpne dører
- slå lens
- slå kloa i
- slå lens
- slå ned
- slå ned på
- slå på
- slå på tråden
- slå ring om
- slå sammen
- slå seg på brystet
- slå seg frem
- slå seg igjennom]
- slå seg løs
- slå seg opp
- slå seg ned
- slå seg vrang
- slå i svime
- slå til
- slå til jorden
- slå to fluer i ett smekk
- slå under seg
- slå ut
- underslå
Uttale
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerReferanser
rediger- «slå» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «slå» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).