våpen

Norges våpen(skjold), (2)

Norsk

Wikipedia på bokmål: våpen og Wikipedia på nynorsk: våpen – leksikonoppføringer

Substantiv

våpen n

1. et redskap eller en innretning som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.
2. kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming

Synonymer

Kjennemerke

• våpenskjold
• våpenmerke

Inngangspartiet til SpareBank 1 Nord-Norge i Longyearbyen, hvor det presiseres at det er forbudt å ta med våpen inn i banken.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
våpen	våpenet	våpen	våpnene	(bokmål/riksmål)
våpen	våpenet	våpen	våpna	(bokmål)
eit våpen	våpenet	våpen	våpena	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• mordvåpen
• skytevåpen

Oversettelser

Redskap laget for å drepe, skade eller fange

afrikaans: wapen af(af) dansk: våben da(da) n engelsk: weapon en(en)

esperanto: armo eo(eo) interlingua: arma ia(ia) russisk: оружие ru(ru) n svensk: vapen sv(sv) n tysk: Waffe de(de) f

Kjennemerke

dansk: våben da(da) n engelsk: coat of arms en(en) russisk: герб ru(ru) m

svensk: vapen sv(sv) n tysk: Wappen de(de) n