denge

Norsk

Verb

denge (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. slå noen eller noe hardt og vedvarende
   • I en sofa fra IKEA sitter far og denger mor. 
     – Dagbladets sommerkassett, side 2, spor 2; «Nytt fra norsk film», 1979, Ole Paus

   Vi skal denge trønderne.

Andre former

• dengje (nynorsk)

Synonymer

slå, banke, hamre

Etymologi

Fra norrønt dengja .

Faste uttrykk

• denge løs

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å denge, denga	denger	dengte	har dengt	deng, denge, denga	dengande	dengast	(nynorsk)
å denge	denger	dengte	har dengt	deng	dengende	denges	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

slå

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: beat en(en), thrash en(en) esperanto: draŝi eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr interlingua: batter ia(ia)

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: afranselen nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: dänga sv(sv), prygla sv(sv) tysk: verprügeln de(de)