banke

Norsk

Substantiv

banke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Forhøyning i havbunnen; kan være både under og over vann, i siste tilfelle gjerne omgitt av vann som en øy.
2. Havområdet over en slik forhøyning.

Etymologi

Fra norrønt bakki.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein banke	banken	bankar	bankane	(nynorsk)
banke	banken	banker	bankene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• bakke

Avledede termer

• fiskebanke
• sandbanke

Se også

• bredde

Verb

banke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å banke, banka	bankar	banka	har banka	bank, banke, banka	bankande	bankast	(nynorsk)
å banke	banker	banka	har banka	bank	bankende	bankes	(bokmål)
å banke	banker	banket	har banket	bank	bankende	bankes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• denge, slå

Beslektede termer

• bank (lydord)

Se også

• banke opp

Oversettelser

• dansk: banke da(da)

Dansk

Verb

banke

1. banke