smykke

Norsk

Substantiv

smykke n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Gjenstand laget for å ha på seg for å pynte seg, ofte laget av metall som gull eller sølv, men også av andre materialer.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
smykke	smykket	smykker	smykkene	(bokmål/riksmål)
smykke	smykket	smykker	smykka	(bokmål)
eit smykke	smykket	smykke	smykka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: smykke da(da) n engelsk: piece of en(en) jewellery en(en) (UK)/jewelry en(en) (US) (entall); jewellery en(en) (UK)/jewelry en(en) (US) (flertall) fransk: bijou fr(fr) m

svensk: smycke sv(sv) n tysk: Schmuckstück de(de) n (entall); Schmuck de(de) m (flertall)

Verb

smykke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å smykke, smykka	smykkar	smykka	har smykka	smykk, smykke, smykka	smykkande	smykkast	(nynorsk)
å smykke	smykker	smykka	har smykka	smykk	smykkende	smykkes	(bokmål)
å smykke	smykker	smykket	har smykket	smykk	smykkende	smykkes	(bokmål/riksmål)

Hyperonymer

• pryde

Oversettelser

Oversettelser

dansk: smykke da(da)

svensk: smycka sv(sv) tysk: schmücken de(de), zieren de(de)